tirsdag, mai 03, 2011

Å leve med en rottentott

Igår på rallytrening gjekk det opp for meg at Embla har visse særtrekk som eg rett og slett ikkje legger merke til lenger.

-Ho snakker mye, og for andre som f.eks på trening igår kan det at ho vil sei sjå så fin ball eg har, samtidig som ho har den i kjeften, høyres ut som om ho knurrer. Skjønte ingenting igår når Ghita spurte om ho var utrygg på folk når me nærma oss folka etter me hadde gått banen. Då hadde ho starta å fortelle om ballen sin og eg la ikkje merke til det! Eg er fryktelig sjarmert av "snakkinga" hennar, den kjem stort sett fram når ho har noko ho vil eg skal sjå eller hiva, eller om morgonen rett etter ho har strekt seg. Søte herlige jenta mi.

- Ho er ein klovn! ei skikkelig fjolla faktisk. Viss ho kjeder seg litt finn ho alltid på noko som får meg til å le, så eg ikkje kan la vera å leika litt med ho. Enten det er å ligge på ryggen og gni seg bortover før ho kikker om det virker, eller om ho må prøve noko anna den dagen. Eller om det er at ho rygger nokre skritt logrer, rygger litt logrer til ho krasjer i veggen :P

-Ho varsler om ho er med mennesker, er ho åleine er det aldri lyd om det kjem folk eller det ringer på. Vakthunden sin det tenker eg.

- Ho er bedagelig, inne er ho AV og ute er ho PÅ :)

-Ho elsker snø, samtidig som ho elsker våren for då er plenen nyklippa og ho kan ta med leka si og rulle og gni seg i plenen mens ho gliser og er fornøyd

-Det bringer meg til neste punkt: Potane lukter nyklippa gras for tida, herlige lukta

- Ho vekker meg aldri om natta viss ho ikkje MÅ ut

- Og søte søte jenta er skikkelig utspekulert! Er ei stund sidan no sidan ho søv på gangen no, men før venta ho til eg sovna tungt, så gjekk ho opp til toppen av senga så tok ho oppi frampotane lente seg framover så vekta låg på frampotane, før ho drog oppi bakfotene og ÅLTE seg helt oppi senga og flata ut og var så fornøyd. (Dette måtte eg spionere for å finna ut kvifor eg alltid våkna med hund i senga)

-Eg tykkjar ho er fryktelig kul når ho er i "vill ikkje humøret" Då er det litt sånn: "snakk med fetter, jeg ikke forstå" Makan til tomt blikk skal ein leite lenge etter

Så eg kan vel konkludera med at ho er ei herlig lita frøken, som passer meg utmerka.

3 synspunkt:

Gerd Marit sa...

Åååå så herlig lesing. Det er bra når hund og eier går så godt i lag! Og snakkinga til Embla er sjarmerende. Vi har vokal-dyr her vi og :)Skulle gjerne visst om det gikk an å ettermontere av-knapp for inne-bruk her, men når det er sagt er det litt herlig når de initierer kontakt og ikke bare ligger og venter på at eieren skal komme til de. Embla er en skikkelig god jente - som eier så hund :D

Kari Anne sa...

Hehe... ja, sånn er det å eige ein rottweiler. Mykje lyd og mykje lått og løye ;-)

Carita sa...

Måtte smile av dette innlegget, hu e VIRKELIG et sjarmtroll :) Koselig å fundere litt på ens egen hunds særegenheter, som en egentlig ikje komme på sånn i hverdagen.